I flere tiår har det vært vanlig å hevde at ca 10% av befolkningen er homofile. Dette tallet har sin opprinnelse i den kjente Kinsey-rapporten fra 1948 om menns seksualitet. Alfred Kinsey kom fram til at 4% av den mannlige befolkningen lever som homofile hele sitt voksne liv, mens 10% har homofil atferd i minst tre år. For kvinner fant han at tallene var 2% og 5%.
På dette grunnlaget begynte det å danne seg en myte om at 10% av befolkningen -- både menn og kvinner -- er homoseksuell. Det er ganske tankevekkende at tallet ble brukt ukritisk i nesten 50 år for å beskrive antallet homofile i befolkningen – enda mange var klar over at det var en fordreining av Kinseys forskningsresultater.
I tillegg til at tallene i Kinsey-rapporten er blitt misbrukt, er tallene i seg selv upålitelige. Dette har flere årsaker. En viktig metodesvakhet var at Kinsey rekrutterte frivillige gjennom annonser, i stedet for å basere intervjuene på et representativt utvalg av befolkningen. En annen alvorlig svakhet var at ca 25% av mennene i undersøkelsen var kriminelle som satt eller hadde sittet i fengsel. All erfaring viser at forekomsten av homoseksuell atferd er atskillig større i fengsler o.l. enn i resten av samfunnet. Undersøkelsen var derfor på ingen måte representativ for befolkningen som helhet.
Underlig nok ble disse grunnleggende svakhetene ved Kinsey-rapporten nesten aldri nevnt og fikk heller ikke følger for dens anseelse og anvendelse.
Utskriftsversjon