Homofili og selvmord

Når det er sagt, er det likevel liten tvil om at en del kristne trenger å bearbeide sine holdninger til homofile medmennesker. Hvis man har en klar overbevisning om rett og galt i seksualetikken, er det avgjørende at man gir uttrykk for sine meninger med respekt og forståelse. Ikke minst gjelder det i møte med unge mennesker som kan være usikre og famlende i forhold til sin seksualitet. Fortielse og frykt, fordømmelse og utstøtelse, taushet og bagatellisering må aktivt bekjempes i kristne miljøer. Det er fullt mulig å motarbeide slike holdninger samtidig som man fastholder sin forpliktelse på en klassisk bibelsk seksualetikk – sannheten tro i kjærlighet.

Prosessen fram mot et selvmordsforsøk er alltid kompleks og svært sammensatt. Enkle forklaringer (og anklager) må derfor unngås.

Det er ofte usikkerhet forbundet med statistikker og sammenligninger, og det gjelder også her. NOVA-rapportens tall må brukes med forsiktighet på grunn av rapportens metodesvakheter,¹ og anslagene i teksten nedenfor må heller ikke leses som siste ord i saken.

Selvmordsforsøk ser ut til å være mer vanlig blant homofile enn i resten av befolkningen. Hvorfor? Den vanlige forklaringen har hittil vært at det kommer av fordommer, diskriminering og 'homofobi' som de møter i samfunnet. Etter hvert som homofili er blitt stadig mer akseptert, blir det vanskelig å opprettholde dette som den eneste forklaringen på homofiles problemer.

Et godt eksempel på en mer nyansert forklaring er rapporten Homofile og selvmordsforebygging som ble offentliggjort i desember 2002. Den er laget på grunnlag av dybdeintervjuer med nærmere 500 homofile rundt om i Norge, på oppdrag av de homofiles organisasjon LLH og Kirkens SOS. Rapporten tyder på at en ny fase med homofil selverkjennelse er innledet. Skylden for de homofiles problemer blir nemlig ikke lenger bare lagt på 'de andre' – samfunnet, kirken, skolen, osv. Man innrømmer nå at også de homofile miljøene selv har en del av ansvaret for mange av problemene.

Dagbladet presenterte rapporten under tittelen 'Hvorfor tar unge homofile livet sitt?'² Avisen refererer bl.a. følgende forhold fra rapporten: 'Mange lesbiske og homofile opplever at homomiljøene preges av stereotypier, vellykkethetspress, fokus på sex, annerledeshet og kynisme. (…) Særlig kvinner beskriver miljøene som preget av sladder, intriger og baksnakking. I tillegg oppfattes homomiljøene som sammensveisede, overflatiske og ekskluderende. Man må være tøff og pågående for å komme inn, sier mange.'³

Bare et fåtall av de som gjennomfører et selvmordsforsøk, har til hensikt å avslutte livet. For svært mange er forsøket primært et rop om hjelp. De aller fleste gjør det på en slik måte at de ikke mister livet. Av unge som gjør et selvmordsforsøk, er det bare 6% som er i kontakt med lege eller sykehus etterpå.⁴

Norges fremste spesialist på selvmord, Nils Retterstøl, sier at selvmord ofte kommer som en 'reaksjon på en situasjon som har ført til isolasjon, ydmykelse, tap av selvaktelse, tap av kjærlighet og omsorg, provokasjon av utrygghet, legemlig lidelse eller psykiatriske lidelser som for eksempel depresjon. (…) Som regel er det ikke bare ett motiv. Hver 'årsak' finner en gjerne er forutgått av en annen 'årsak'. En lang årsaksrekke med selvmord som den endelige løsning, er det vanligste.'⁵

NOVA-rapporten fra 1999 om levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofile gjengir en lang rekke motiver for selvmordsforsøk. Blant svaralternativene i undersøkelsen var det disse som fikk høyest svarprosent: Følelse av isolasjon og ensomhet, ønske om å komme bort fra en uutholdelig situasjon, avmakt i forhold til framtida, og problemer med å akseptere seg selv om lesbisk/homofil (s. 286-287).

NOVA-rapporten fokuserer en del på det høye forbruket av alkohol og narkotika blant grupper av homofile og lesbiske (s. 293-308). Sammenlignet med den generelle befolkningen er det blant deltakerne i undersøkelsen dobbelt så mange homofile menn og fire ganger så mange lesbiske kvinner som ofte drikker seg beruset.

Forholdet mellom årsak og virkning i rusrelaterte problemer kan ofte være vanskelig å bestemme, men høyt alkoholforbruk er en viktig risikofaktor ved selvmord og selvmordsforsøk.⁶ Bruk av rusmidler er ikke i seg selv årsak til selvmordsatferd, men under rus senkes terskelen for å skade seg selv. Det er en kjensgjerning at 'hos omkring halvparten av dem som er døde i selvmord, kan det påvises alkohol i blodet.'⁷

Blant deltakerne i NOVA-rapporten hadde totalt 18% gjennomført minst ett selvmordsforsøk. Blant homofil og lesbisk ungdom mellom 16 og 24 år var tallet 26% (side 284.)

Fra den største og beste undersøkelsen som er gjort i Norge om selvmordsforsøk blant skoleungdom generelt (ca ti tusen ungdommer mellom 12 og 20 år), vet vi at totalt 8,7% av norske tenåringer har gjennomført et selvmordsforsøk.⁸Når vi sammenligner dette tallet med resultatene fra NOVA-undersøkelsen, kan det synes som om selvmordsforsøk blant homofile ungdommer er tre ganger mer vanlig enn blant ungdom generelt — 26% mot 8,7%.

Problemet er imidlertid at de to undersøkelsene ikke er helt sammenlignbare, siden aldersfordelingen i de to undersøkelsene ikke er identisk. Fra statistikkene over selvmord blant norsk ungdom vet vi at det er omtrent dobbelt så mange selvmord blant 16-24åringer som blant 12-20åringer.⁹ Det betyr sannsynligvis at det også blir gjennomført omtrent dobbelt så mange selvmordsforsøk. Hvis det er tilfelle, er prosenten av selvmordsforsøk blant norsk ungdom mellom 16 og 24 år trolig atskillig høyere enn 8,7%. Det er ikke usannsynlig at tallet ligger et sted mellom 10% og 15%. Blant homofil ungdom i samme aldersgruppe er det som nevnt 26%, ifølge NOVA-rapporten. Et velbegrunnet anslag vil derfor tilsi at det er omtrent dobbelt så vanlig blant homofil ungdom å gjennomføre selvmordsforsøk som det er blant annen ungdom.