Skapt sånn ... eller blitt sånn?

Massemediene har ved flere anledninger de siste årene fortalt at forskere trolig hadde funnet det endegyldige svaret på årsaken til homofili. På begynnelsen av 1990-tallet ble det proklamert i media over hele verden at 'Anlegg for homofili ligger i hjernen', og et par år senere: 'Homo-genet er funnet'. Ingen av delene viste seg å holde stikk. Den aktuelle forskningen var beheftet med grunnleggende metodesvakheter, og nye undersøkelser viste at det ikke fantes grunnlag for slike påstander.¹

Utover på 1990-tallet var det mange som brukte hjerne- og gen-teoriene for alt de var verd, også i kirkelig sammenheng. Målet var å få folk til å akseptere denne tankerekken: det som er medfødt, er naturlig; og det som er naturlig, må være etisk forsvarlig og godt.

Et sterkt argument mot gen-teorien som hovedforklaring er de undersøkelser som har vært gjort blant en-eggede tvillinger. Den hittil beste undersøkelsen ble gjennomført i Australia i år 2000.² Av nesten 5000 tilfeldig utvalgte voksne tvillingpar som deltok, var det 49 en-eggede par hvor minst den ene var homofil. Samtlige par hadde vokst opp i samme hjem. Bare i 6 av tilfellene var også den andre homofil, dvs. 12%. Hvis homofili primært skulle være genetisk betinget, ville vi ha forventet et resultat der langt flere en-eggede tvillingpar hadde samme homofile orientering. Det må altså være andre faktorer enn gener som er avgjørende for om noen utvikler en homofil orientering.

Denne erkjennelsen har imidlertid fått liten oppmerksomhet i massemediene. Fortsatt lever derfor mange i den troen at homofili skyldes gener eller hjernestruktur.

Det er underlig å se hva slags teologi og vitenskap som blir presentert av en del kristne: Med den største selvfølgelighet blir det hevdet at homofile er skapt sånn fra Guds hånd. Kunnskap om nyere forskning angående årsaker til homofili synes å være helt fraværende. Dessuten ser man bort fra det faktum at vi lever i en verden preget av syndefallets konsekvenser. Det er åpenbart nødvendig å minne om den bibelske sannhet at ikke alt i menneskelivet er villet av Gud.

Man kan selvsagt ikke utelukke muligheten for at det en gang i fremtiden blir påvist en klar sammenheng mellom gener og seksuell orientering. Om så skulle skje, betyr det likevel ikke at homofile har grønt lys for å leve på tvers av Bibelens bud og ordninger. Det samme gjelder naturligvis også folk med genetiske særtrekk på andre livsområder.

I takt med utviklingen innen genforskningen – hvor teorien om et ‘homo-gen’ må betraktes som forlatt – er de homofiles talsmenn blitt stadig mindre ivrige etter å understreke eventuelle arvelige faktorer.⁵ Dette er en interessant utvikling, siden 'født sånn'-argumentet har vært et av de aller mest brukte de siste 25 årene.

En viktig grunn til at mange homofile ikke lenger påstår at de er 'født sånn', er den omfattende debatten om seksuell essensialisme og konstruksjonisme: Er vår seksuelle orientering medfødt som en uforanderlig essens i vår personlighet, eller er den konstruert på grunnlag av oppvekst, påvirkninger og personlige valg?⁶

Stadig flere -- både homofile og andre -- heller nå til den siste teorien: I samspill med kultur og samfunn er vi selv med på å forme våre liv og våre seksuelle preferanser. Vi utvikler oss hele tiden, og vi er ikke bundet av noen medfødt legning. Enhver må ha full frihet og rett til å velge sine seksuelle uttrykksformer i ulike faser av livet – heterofil livsstil i én fase, homofil i en annen fase, kanskje biseksuell i en tredje, osv.

I alle typer ungdomsmiljøer i dag lyder følgende budskap: "Eksperimentér! Vær fleksibel! Utforsk mangfoldet! Gled deg over ditt seksuelle potensial!" Uten tvil virker dette budskapet tiltrekkende på mange unge. En norsk spørreundersøkelse fra februar 2003 antydet for eksempel at tre av ti heterofile jenter under 30 år (og én av ti gutter) kunne tenke seg å ha sex med en person av samme kjønn.⁷ Flere sexologer bekrefter at biseksualitet oppleves som trendy i mange ungdomsmiljøer.⁸

Den konstruksjonistiske retningen i seksualdebatten kalles ofte 'queer theory' eller 'skeiv teori'. I sin radikale form sier den at all seksuell atferd – også den heterofile – i utgangspunktet er en sosial konstruksjon som er lært, og altså ikke medfødt. Det finnes ikke heterofile og homofile personer, bare heterofil og homofil atferd.⁹ Eksperimentering, mangfold og ubegrenset valgfrihet blir viktige stikkord. Queer theory har hatt stort gjennomslag i flere akademiske miljøer de siste 10-15 årene, og en del av synspunktene siver nå ut i allmennkulturen.¹⁰

En grundig kritikk av queer theory finnes på www.homosexuellt.com under rubrikken 'Vi granskar'.